Kjære Fredrik,

Du var en flott og unik gutt; skrudd litt annerledes, som du selv sa. Du trivdes godt i eget selskap. Du kunne sitte timesvis og bygge stadig mer avansert lego. Senere satt du mye på datamaskinen, først med spill men etterhvert  mer med programmering, artikler og dokumentarer. Samtidig var du en sosial og høflig gutt som kunne passiare med de fleste og om det meste. Bare det ikke ble for mye av det. Du måtte også ha ditt eget rom.

Du var en talentfull fotballspiller. Veldig bra teknisk og med godt blikk for spillet. Du likte best å spille spiss og siste sesongen på laget i USA var du toppscoreren.  Etterhvert syntes du det ble litt masete med den organiserte treningen og likte bedre og spille  på løkka i hagen.

Fredrik, du var en usedvanlig godt opplyst og intellektuelt moden gutt. Du fikk nok ikke så mye av denne lærdommen på skolen.  Du var ikke så interessert i å lære om fotosyntesen i naturfagtimene, men gjorde masse research på internet om for eksmpel hvordan hjernen virket.  Du var veldig interessert i amerikansk samfunnsliv og politikk og diskuterte ofte hvilke kilder du mente var de beste og mest nøytrale. Det som gjorde våre diskusjoner spesielt interessante var nettopp at du som regel hadde helt andre kilder enn meg. Når vi diskuterte ulike saker, endte det ofte opp med at du sa ” pappa, du må gjøre mer research”.

Det var ikke alltid du kom deg opp om morgenen. Men når du kom deg av gårde på skolen, likte du deg der. Du sa du hadde venner på skolen. Vi lurte litt på hvem de var siden du sjeldent tok dem med hjem. Nå vet vi hvem de var. Du fikk din sosiale dose på skolen. Hjemme var ditt eget rom.

Du overbeviste meg om at du ikke trengte å kunne noe særlig matte, for å lære programmering. Det var viktigere å være kreativ, sa du. De gangene du leste bøker var det gjerne en tykk programmeringsbok. Du hadde allerede tenkt ut hvilke spesifikke sertifikater du trengte for å få en jobb innen internettsikkerhet. Formell utdannelse var ikke så viktig. Vi var i liten tvil om at du hadde innsikt i internet sikkerhet. Det viste du når du i din iver gikk litt over streken med dine datakunnskaper.

Vi hadde mange fine samtaler på mail og  chat det siste året. Du skrev på engelsk og hadde en fantastisk flott språkføring.  Du la virkelig sjelen i innholdet, formulerte deg alltid grammatisk helt riktig og hadde et ordforråd som ofte overgikk mitt. Det var ikke alltid du gjorde dine hjemmelekser og diverse oppgaver på skolen, men engelskstilene dine var så flotte at læreren ikke kunne unngå og gi deg seks i det faget.

Du ville gjerne ha en liten hund. Helst også en liten katt, men det måtte vente til du fikk din egen leilighet, sa du, for mamma var jo allergisk.  Du var omsorgsfull mellom linjene og når du hadde overskudd.  Du kunne si at mamma så fin ut idag. Når du visste at jeg syntes det var lenge siden jeg hadde hørt fra deg sendte du meg en mail med en nyhetslink fra Reuters så vi kunne starte en diskusjon.

Du hadde en fantastisk fin humor og delte den gjerne med andre. Jeg husker jeg var stolt når jeg engang overhørte at du fortalte noen at vi hadde samme humor.  Du elsket satire og var en stor fan av  de amerikanske tv seriene Simpsons og South Park. Du klukklo ofte høyt foran TVen.  Når vi så på det sammen forklarte du villig de bakenforliggende samfunnstemaene som ble tatt opp.

Du hadde også en del vanskelig tanker. Men du hadde ikke så lett for å snakke om de, så vi visste ikke helt hva det var. Noen ganger åpnet du deg litt på mail eller chat, men når vi prøvde å følge opp var det stille. Du var veldig klar på at du ikke ville gå i terapi. Du ville beholde dine tanker i ditt eget rom.

Familien var veldig glad i deg, Fredrik.  Mamma overøste deg med kjærlighet og godhet. Vi husker ditt lune smil når du sjekket kjøleskapet og så at mamma hadde handlet din favorittmat. Dine storesøstre elsket deg og kalte deg for Maffi selv når du var femten år. De ga deg en klem så ofte de kunne og du tok i mot den noe nølende, men med ditt gode smil.  Du visste vi var veldig glad i deg og du var takknemlig for alt vi gjorde for å hjelpe deg. Det var bare så vanskelig å få endret på ting.

Du hviler i fred nå Fredrik. Vi savner deg uendelig mye og du vil alltid være med oss, hver dag. Takk for alle de gode minnene du har gitt oss.